Mellom skogen og vandringsvegen er villnisset, der tilsynelatende alt er urørt av mennesker.
Between the path and the forest is the thicket, apparently untouched by man.
Et motiv jeg har gått forbi i førti år. Plutselig ser jeg det slik jeg aldri har sett det før. Spørsmålet er, om det er motivet eller jeg som er forandret.
View on my walks through forty years, the question is whether it is the motif or me that has changed making me able to see it this winter.
Glemt, men ikke tapt.
Forgotten in the playground, but not lost.
Igjen dette rommet, villnisset, mellom vandringsvegen og skogen, der tilsynelatende naturen råder, men alt kan finnes.
Again this space, the thicket, between the path and the woods, we think the nature rules, but man was there.