Risør 28. oktober 2021

“The Morandi Project”

Jeg hadde hvitmalt noen små apotekerflasker, de var gravd ut av hagen på “Slottet”, jorda var brukt som søppelplass for husene omkring i mange år. Jeg har en hel eske, ulike størrelser og fasonger, flaskene har vært en del av hyllefyllet i mitt atelier siden -90-tallet, de ble bare liggende uten å vite hvorfor jeg tok vare på de, tilslutt tok jeg dem fram for å se om de kunne la seg fotografere. Glass er et forførende materiale, men forstyrrende, derfor ville jeg uniformere objektene ved å male de hvite, det fungerte, men bare til en viss grad. Etter noen halvhjertede forsøk, ble de stående på et bord
Min gode venn Sigurd L, nådeløs kritiker og inspirator, kom innom på et av sine regelmessige kaffebesøk der vi ajóurfører våre liv og dukker ned i personlige opplevelser i musikk, film, litteratur, billedkunst, alltid med et skrått blikk på det jeg til enhver tid holder på med.
Han så flaskene og sa:

-”du må sjekke ut Morandi, det er lett å huske, bare tenk på MorraDi”

Jeg hadde absolutt ikke noe forhold til Giorgio Morandi, men det gikk fort over etter noen nettsøk, M's arbeider hadde jeg såvidt sett bilder av, men de hadde ikke gjort noen inntrykk, slik de gjorde nå. Jeg var i gang med noe som var i slekt med M's prosjekt, og fortsatte uniformeringen av mine objekter, ut fra tanken om at når M kunne beskrive alle sine former og materialer akkurat slik han ville, med pensel og oljemaling var han helt fri til å gi formene teksturer og former i sin tolkning, som fotograf kunne ikke jeg det, da ble løsningen å bearbeide objektene FØR jeg portretterte dem, det fungerte. Det tok helt av.

I september 2019 dro J og jeg til Bologna og så den store samlinga av M's malerier og grafiske arbeider i MAMbo, det var en stor opplevelse og inspirasjon til videre arbeide med mine objekter i atelieret.

Etterhvert fikk jeg greie på at også Giorgio Morandi hadde gått løs på flere av sine objekter med maling for å gjøre former og volumer tydeligere, da var det bare greit at jeg kunne gjøre det samme!

Ketil Olav Sand